Kommentar: |
Det var legendenes tid, sagnenes tid, en tid da verden var ung. Menneskene levde enkle liv; jaktet, fisket, eller drev jorda. Så steg han fram, Siegfried Ammon-Ra, den første kongen. Vis og sterk, han hadde is i blikket og jern i stemmen, og han ville legge alt verdens folk under seg. Han lærte sitt folk trolldom, og å smi våpen av trollstål, og i bytte mot deres underkastelse lovet ham dem rikdom og velstand i en ny verden.
Til sitt navn samlet han en hærskare lik ingen verden hadde sett før, utstyrt med våpen og rustninger av overjordisk kvalitet. Alle folk i verden måtte velge: Stå med Siegfried, eller møt hans styrke sverd mot sverd. Hans makt var overveldende, hans fremtog uten nåde ? de som kjempet imot alene kjempet forgjeves. Slik gikk det til at en allianse av frie folk la sine ulikheter til side og reiste seg for å sammen stå imot, for å sammen kjempe for sin frihet. Og slik gikk det til at en sann krig for første gang rev gjennom den unge verden.
Ved krigens ende skulle det siste slaget stå. Troppene var samlet, og hammeren var nesten falt. Det var da et rop gjallet over marken: ?Kongen er død! Ammon-Ra er død!? |