Skattk@mmeret - Mat på laiv

Forfatter(e): Ståle A. Johansen, Petter Bøckman - E-post:
Kilde: Ståle A. Johansen
Utgitt: - Sist endret: 29.06.2000
Stikkord: mat
Forfatteren(es) krav til evt. gjenbruk av materialet nedenfor: Bruk fritt men kun til ikke-komersielle formål
OBS! Husk alltid å oppgi forfatter og kilde når du gjenbruker materiale. Bruker du materiale fra denne websiden, er kilde: Skattk@mmeret.

Info: Har du ikke opplevd det mange ganger? Dere er en gjeng som skal dra sammen på laiv, og så dukker etterhvert spørsmålet opp: «Hvem ordner maten?» eller «Hvordan ordner vi maten?» Ingen har lyst, og resultatet blir litt sånn tilfeldig, og kan gjerne ende opp som ganske triste greier.

Dette kompendiet er et forsøk på å forebygge klassiske feil folk gjør når de skal lage og forberede laiv-mat, samt gi endel tips om hva som er lurt.

Naturlig nok blir det lagt mest vekt på historisk mat á la vikingtid/middelalder/fantasy, men det blir også sagt litt om andre laiv-genrer.

Tittel: Mat på laiv

Har du ikke opplevd det mange ganger? Dere er en gjeng som skal dra sammen på laiv, og så dukker etterhvert spørsmålet opp: «Hvem ordner maten?» eller «Hvordan ordner vi maten?» Ingen har lyst, og resultatet blir litt sånn tilfeldig, og kan gjerne ende opp som ganske triste greier.

Dette kompendiet er et forsøk på å forebygge klassiske feil folk gjør når de skal lage og forberede laiv-mat, samt gi endel tips om hva som er lurt.

Naturlig nok blir det lagt mest vekt på historisk mat á la vikingtid/middelalder/fantasy, men det blir også sagt litt om andre laiv-genrer.

Kapittel 1

Penger og planlegging

Bestem dere for hvor mye penger dere skal bruke på maten. Det blir billigere jo flere dere er, men samtidig stilles det store krav til forberedelser og utstyr.

(eksempel fra LEGIO XV)

Noen liker å bruke mye penger på laivmat, men andre synes ikke det er så viktig. Det er uansett viktig at dere er noenlunde samstemt på forhånd. Man kan leve aldeles utmerket på laiv for 30 kroner dagen hvis man er endel mennesker, men mange vil nok synes det er litt kjedelig uten slike dyrere ting som kjøtt/fisk, fløte, spekemat o.l.

Hvor mye mat trenger så et menneske på en live? I teorien ingenting. Et menneske lever helt fint uten mat i en uke, selv med et høyt aktivitetsnivå. Så nei, du trenger ikke mat, men det blir en veldig utrivelig laiv av det.

Mat har tre viktige funksjoner for en spiller ut over det rent stemningsmessige som ofte kan være det viktigste for spillere. Disse funksjonene er (de mest opplagte, men minst viktige først):

Vomfyll for at spillerene ikke skal plages av sult og dermed gå og syte hele laiven, til egen og andres irritasjon.
Kalorier til skrotten. De fleste går ned et par kilo på laiv, og selv om forfatterne og en del nære venner kan ha godt av det, gjelder ikke dette alle. Særlig folk som vokser og folk som ikke er helt friske skal være forsiktige med å sulte seg.
Mat er faktisk vår viktigste vannkilde. Ikke bare er det mye vann i for eks. grønnsaker (opptil 80-90%), men kroppen bryter mat ned til karbondioksyd og nettopp vann. Et voksent menneske svetter, pisser, og puster ut noe slik som 4 liter vann om dagen (6 liter om du sliter hardt, er på live for eks.) og vær ærlig: Drikker DU 4 liter om dagen?

Vann er og blir et eget kapittel på laiv. Mange har sagt mye om å drikke nok vann, så vi skal ikke bruke tid på dette i et kompendium viet mat, bare gi et lite tips: Når urinen begynner å bli så gul at du ser det lett på strålen, da drikker du for lite. Dette er ikke et absolutt mål, men en kjekk tommelfingerregel.

På live trenger en spiller det vi kaller sikringskost, det vil si et kosthold som holder deg godt i stand til å takle og utføre det du skal på liven. For å holde en mann på beina en dag trengs:

Frokost

Alternativ I

en neve havregryn
20 g syltetøy e.l.

Alternativ II

70 g brød (3 til 4 brødskiver)
20 g smør
50 g ost/pølse

Alternativ III

100 g bacon
to egg

Formiddagsmat

et flak flatbrød
20 g smør
70 g fenalår/spekepølse

Middag.

150 g kjøtt
200 g kål eller potet
150 g gulrøtter
150 g purre, løk, rødbeter o.l.
ca 1/2 liter vann (maten om det er stuing)

Eple til dessert.

Dette er et enkelt utgangspunkt. For å finne ut hvor mye mat en gruppe trenger er det bare å gange opp med antall personer og antall dager. Så kan man begynne å bytte for eks. gullrøtter med kål eller løk med erter, alt etter hva man vill spise på laiven.

Erfaring fra f. eks. Ravns sommerlaiv 1997 viser at en matgruppe på ti personer spiser fortreffelig for 60 kroner dagen pr. person.

Kapittel 2

Innkjøp.

Planlegg innkjøpene i god tid. Sørg for å ha mye bedre tid enn du tror du trenger. Det beste er å være to personer med en bil som kan kjøre rundt til ulike butikker. Innkjøpene bør gjøres dagen før avreise eller på selve avreisedagen hvis det er mulig. Pass på at dere har et sted å oppbevare matvarene over natten. Fryseboks er viktig hvis man f. eks. har kjøpt frossenfisk.

Et mål er å få maten billig. Det generelle tipset her som i alle sammenhenger er å kutte fordyrende distribusjonsledd. Kjøper du poteten rett fra bonden betaler du halvparten av hva du betaler i butikken. Det er ikke noe problem å få mat billig, men det kan være en del jobb. Derfor er det viktig å prioritere. Det er typisk mye lurere å bruke to timer på å få billig kjøtt enn å få billige grønnsaker, siden grønnsaker er billige uansett. Et lite, advarende ord her: Det hender at billig mat er billig ikke fordi man har hoppet over et par distribusjonsledd, men fordi den er dårlig.

Billig og godt kjøtt kan man skaffe fra Gilde. Har man flaks (som forfatteren) kjenner man noen som jobber i Gilde. Disse kan gjøre innkjøp til interpris, et sted mellom halve og en tredel av prisen i vanlige butikker. De har melkeprodukter også.

Kapittel 3

Holdbarhet.

Siden det er forholdsvis usaklig med Electrolux Kjøl/Frys på de fleste typer laiv bør det sies en hel del om holdbarhet.

Fersk fisk holder seg _en_ dag. Skal dere spise fisk på laiven, så spis den på dag én. Det beste er å kjøpe en eller annen variant av frossenfisk (fortrinnsvis hel fisk) som tas ut av fryseren så tett opp til avreise som mulig. Den holder seg da over natten, og passer fint til middag på dag én. En frysebag kan øke holdbarheten til to dager, men ser usaklig ut. Et tips er å la den stå på arrangørenes rom, der ser det jævlig ut uansett.
Hvor lenge ferskt kjøtt holder seg avhenger av kjøttype.Svinekjøtt holder seg en, kansje to dager i sommervarmen. Storfekjøtt kan holde seg i to dager uten problemer. Fårekjøtt holder seg i tre, kansje fire dager om det får henge kjølig, men det blir lett harskt.
Fjærkre tenderer til å holde seg noe lenger enn rødt kjøtt, og kan ofte spises på dag tre. Særlig hvis den var frossen ved avreise.
Melkeprodukter kan faktisk holde seg en stund. Familien vår på sommerlaiven til Ravn i 1997 fylte en stor leirkrukke med helmelk på dag én, og den holdt seg faktisk i fire dager før den skilte seg brått. Dette til tross for meget varmt vær.
Rømme skal jo være sur, så den er man forholdsvis trygg på. Den blir neppe uegnet til typiske rømme-retter i løpet av en standard stor-laiv på 5 dager. Det samme tror jeg gjelder yoghurt og créme fraiche, men dette er uprøvd. Ost holder i ukesvis, men tørker lett ut. Pakk dem i et vokset tøystykke.
Grønnsaker holder seg mer enn lenge nok, og er følgelig glimrende laivmat. De fleste grønnsaker er dønn saklige, dekorative og skaper stemning ved sitt blotte nærvær. Det samme gjelder egg.
Tørrmat er ikke noe problem, men sørg for at den forblir tørr. Et fett tips er å henge det opp oppunder taket i huset/hytta. Hvis man lager en en pose i lett tøy å ha maten i, bli den ikke full av skitt og støv og døde fluer.
Mat som er behandlet i form av røking/speking/tørking etc. holder seg lenger enn ferskmat og vil neppe bli dårlig i løpet av en laiv. Jeg nevner i fleng bacon, røkt pølse, spekepølse, fenalår et cetera ad nauseum. Spekemat er en gjenganger på laiv, og ikke uten grunn. Bacon er ikke så mye brukt, men holder seg så bra at det kan brukes gjennom hele laiven. Glimrende til å få slappfisker opp av senga/køya/soveposen/fellene om morgenen. Røyking er ikke umulig å gjøre selv, mer om dette senere.
All mat som er kokt eller stekt holder seg pr. def. lenger enn ferskmat. Dette fører til at begrepet «restemat» får en ny og dypere betydning for oss laivere. Bruk rester fra dag to i maten på dag tre, og du slipper å bekymre deg om holdbarhet. De som vil benytte seg av dette til fulle, kan ofre all variasjon og koke 30 kilo fårikål på dag én, og derved ha mat hele laiven og i tillegg til å spare masse tid man ellers kan bruke til pervoplotting.

Holdbarheten kan økes i opptil en dag ved å grave en skikkelig jordkjeller. Sett to mann til å grave et digert høl i bakken på 1/2 x 1/2 meter med forholdsvis flat bunn. Det er viktig at man skjærer ut torva med andakt og følelse, slik at den kan legges oppå som lokk. Hullet bør være hvertfall 60 cm dypt. Kjelleren kan med fordel graves skrått innover i en haug hvis det er mulighet for det, men den bør ligge et sted hvor det er skygge så lenge som mulig. Husk også å spørre en eller annen grunneier/IL/SL før dere graver.

Kjelleren fungerer etter følgende glimrende prinsipp: Så lenge torva som ligger oppå er fuktig, så holder kjelleren seg kald. Akkurat som når vi svetter. Bare noen sørger for å kaste litt vann på av og til, så gjør det ikke noe om sola steiker på kjelleren.Snarere tvert imot, faktisk. Det er dog uhyre viktig å ikke få jord på kjøttvarene. I jord finnes en bakterie som produserer giftstoffet botulisme. Dette stoffet vil sette deg ut av spill ikke bare for laiven, men for livet. KJØTTMAT I JORDKJELLERE MÅ DERFOR PAKKES GODT INN, HVIS IKKE RISIKERER DU Å DREPE BÅDE DEG SELV OG VENNENE DINE.

Husk også at selv om kjellern kanskje er litt unna og ikke alle kikker oppi til stadighet, så _skal_ all mat oppi være saklig pakket inn. Mer om dette senere.

Hvis det er mulig å få noen (snille IL'er) til å handle på nærmeste sjappe i løpet av laiven, er ens lykke gjort. Ingenting er som å se lillebror komme hjem fra en jakttur i skogen med en entrecôte i beltet, særlig ikke etter fire dager med havregrøt. Men husk: Emballasjen skal _vekk_vekk_vekk_. På samme måte gjør det seg med en tur «på setra».

Spilleren med bil som "drar på jakt" er intet ukjent fenomen, men en bil er ikke nødvendigvis en forutsetning. Har man tilhold i nærheten av et sted med fryser økes mengden av muligheter drastisk. Hva med å kjøpe to-tre frosne kidd (smågeiter, de ser innmari kule ut) og legge i en fryser som kan taes ut og tines av den bolde jeger? Dette forusetter at en spiller er villig til å ofre noen timer på dagen til matforberedelser, på den annen side skjer det ofte fint lite på formiddagen på live.

Det er naturligvis også en mulighet å skaffe ferskmat på "gamlemåten", dvs. å dra på jakt. Dette krever naturligvis jaktlisens, egnet redskap (børse, krok, garn e.l.), tålmodighet og jaktterreng. Uansett er dette risikabelt og man risikerer å leve på grønnsakssuppe. En løsning er å ta med levende dyr. Høns og kaniner er både lovlig og lett å slakte for hvermann, men større dyr krever slakterløyve. Har man flaks er det kansje noen av spillerene på laiven som har det. Det skader ikke å sjekke (på forhånd!). Mye penger kan spares på den måten. Et lammeslakt kan fint gi mat til 40-50 personer. Vær dog oppmerksom på at ikke alle spillere setter like stor pris på en slik grad av realisme på laiv, og får pressen nyss om uforsvarlig slakting blir det satanistoppslag i alle riksdekkende aviser.

Levende sjømat er et triks for å slippe unna fisks lave holdbarhet. Selv om det er vanskelig å få en trekilos laks til å leve i en vannbøtte, finnes det andre alternativer. Blåskjell holder seg fint et par dager i kaldt vann. Er man i nærheten av kysten kan man jo bare la dem ligge i havet. Pass dog på algeoppblomstring. Sjekk med Statens Folkehelse om skjell i området er spiselige! Krabbe tar ingen skade av å stå kaldt i en bøtte med litt kaldt vann i bunnen, men mange vil nok reagere på å se en levende krabbe bli sluppet oppi en gryte fosskokende vann, selv om det faktisk er den mest effektive måten å drepe dem på. Ål kan også klare seg helt fint i ei fuktig, kald bøtte, og den kan slaktes på vanlig måte. Husk at ål har litt slitsomme krampetrekninger og kan være vanskelig å håndtere for en person som ikke er vant å hanskes med kniv.

Kapittel 4

Hvordan gjøre selve maten til en del av laiven?

Mat er en av de helt store stemningsskaperne på en laiv. De fleste har vel opplevd å sitte sammen med en stor laivfamilie og få mat fra en stor gryte på bordet. Ikke bare skaper det en fantastisk fin stemning, men det styrker samholdet på en måte som ingen plott eller bakgrunner kan gjøre. På samme måte er det ingenting som ødelegger i en så effektivt som et dårlig matopplegg.

Når man skal bestemme seg for et matopplegg bør man ta i betraktning den rollen man har fått. Her er noen tips for forskjellige roller:

Bonde
Er man bonde på en historisk middelalderlaiv blir det mye stuinger og graut. Kansje slår man til med rømmegrøt en middag. Husk at poteter ikke dukket opp før i renessansen. Det er virkelig stemningsskapende (om ikke helt hygienisk) å ha en stor gryte midt på bordet som alle spiser direkte av.
Fisker
Frokost som hos bonden, men sjømat resten av dagen. Kokt ørret, lettsaltet uer, boknafisk (ramsalt sei, holder seg i ukevis), mat basert på tørrfisk etc. Å ha så mye fiskemat forutsetter en del planlegging. Et tips er å variere med for eks. blåskjell.
Soldat
Tjukk suppe eller sodd. Det typiske soldatmåltidet består i å stå i kø og få utdelt to sleiver i matskåla av kokken. Folk som skal bære mye rustning trenger solide måltider. Mat av typen ertesuppe, fårikål og ragu gjør susen. Samtidig kan en dyktig offiser få sine soldater til å gjøre underverker (for eks faktisk stå på vakt om natta) ved å sørge for at soldatene får en kopp varm buljong, gløgg eller krydret, varm vin (alkoholfri hvis det er en alkoholfri laiv) på vakt.
Pilgrim
Tynn velling, brød og mye bordbønn.
Adel og geistlige
Stekt kylling, måltider med flere retter, druer til dessert, og brød alltid stående framme etc. Det er feil å tro at adelen i middelalderen satt med hvite hansker og spiste (de sølte faktisk mer enn bøndene, de hadde jo råd til det), men de spiste definitivt bedre mat enn sine undersåtter. Å lage skikkelig adelsmat på en laiv krever at noen er villige til å slave over kjelene mesteparten av dagen, og det krever et godt kjøkken. En grei måte å feike dette på kan være å lage en del av maten på forhånd, f. eks. stekte kyllinger. De er gode kalde også. Bare et så enkelt triks som å ha en drueklase og et glass vin stående kan gjøre hele forskjellen.

Hvis man er av den typen som synes det er kult at jegerene faktisk kommer med en biff i beltet, er den enda mye kulere når vedkommende kommer med et helt dyr over skulderen. Selv om gris og sau er noe i største laget for et slikt stunt (en fullvoksen gris veier noe i underkant av 150 kilo, selv i oppgjort tilstand). Men det finnes en hel del mindre dyr. Her er det noen små tips:

Kaniner
Fåes ofte kjøpt på landet. De fleste velassorterte kjøttbutikker kan skaffe dem hvis man bestiller i forveien. En kanin eller to dinglende etter bakbeina fra spydet er det ultimate jaktbyttet!
Kidd
Hele kidd føres som regulær mat i en del innvandrerbutikker. Sjekk på forhånd! Kidd egner seg utmerket til å grilles hele på bål, og de tar MYE kortere tid å steke enn lam.
Spegris
Spegris er små grisunger (30-40 cm) og en delikatesse! Spegris kan være litt vansklig å få tak i, men et slakteri kan kanskje hjelpe deg. Husk at grisekjøtt har begrenset holdbarhet!
Lam
Hele lam på grillen har vært et triks benyttet i Oslomiljøene for å lage fest på laiv i mange år. At et par staute karer kommer med lammet mellom seg på en stokk er et syn! Hele lam egner seg dog kun for store fester, og de trenger 8 (!) timer over bålet for å bli spiselige.
Uribbet fjærkre
Nest etter kanin er fugl det ultimate jaktbyttet. Å ribbe en fugl er enkelt, men det blir fryktelig mye fjær av det. Fugl som ikke er gjort opp har begrenset holdbarhet!
Hel fisk
Hel fisk, selv oppgjort fisk gjør seg ordentlig godt. Det gamle fiskertrikset med å komme med fisken tredd på en V-pinne gjennom gjellelokkene tar seg flott ut.

Kapittel 5

Gryter og annet utstyr

Rundbunnede gryter
Trefot
Regulerbart gryteheng (krok)
Takke (Guds gave til laivkokken)
Rist
Bål/ildsted
Stormkjøkken
Propanapparat
Ved- eller kullovn
Kokegrop

Kapittel 6

Matoppskrifter fra antikken og middelalderen

Kapittel 7

Mat til andre laiver

Westernliver
Samtidsliver
Cyberliver

Alt matrialet her er å betrakte som forfatteren(es) eiendom, og beskyttet av lov av 12.mai 1961 nr.2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (opphavsrettsloven)

Skattk@mmeret - Ansvarlig redaktør Tommy Finsen