Forfatter(e): Morten Gunnerud
E-post:
Kilde: Morten Gunnerud
Utgitt:
Sist endret: 25.01.2002
Forfatteren(es) krav til evt. gjenbruk av materialet nedenfor:
Bruk fritt

OBS! Husk alltid å oppgi forfatter og kilde når du gjenbruker materiale. Bruker du materiale fra denne websiden, er kilde: Skattk@mmeret.
Info: Har du angst for å sy, men trenger et godt kostyme? Da er kanskje drapering av drakter etter gammelt mønster noe for deg.
Stikkord: vikling, drakter, egypt, bysant, haiki
Tittel: Hvorfor sy, når man kan surre


Vikling av drakter
eller
Hvorfor sy, når man kan surre


Har du angst for å sy, men trenger et godt kostyme? Da er kanskje drapering av drakter etter gammelt mønster noe for deg. Eller kanskje noe for oss alle, siden det er mange fine kostymer man kan ikle seg v.h.av denne teknikken. Aberet er at det som regel trengs store stoffmengder (dyrt).

Nedenunder er beskrevet noen klassiske drakter, og illustrasjonene har jeg funnet i boken: "Klædedraktens Kunsthistorie" av R.Broby-Johansen (ISBN 87-01-34102-2) , hvilken anbefales på det sterkeste som generell kostymeveiledning.

Alle (iallfall nesten alle), vikledrakter baserer seg på et firkantet tøystykke. Sannsynligvis slik det kom ut av veven. Enkelte av disse er ganske store og noen har pyntekanter. Men felles for dem alle er at de er lette å oppbevare (brettes sammen), er mer eller mindre uavhengig av kroppsstørrelse og kompliserte å drapere.

Egyptisk kvinnedrakt fra ca. 1500 før vår tidsregning:




Herredrakt fra Mesopotamia ca. år 2000 før vår tidsregning:


Her var kantene pyntet med frynser (slik det kom ut fra veven). Høyre arm er alltid fri (sverdarmen).


Greske drakter
De greske draktene var veldig løstsittende, og en persons verdighet fremstår i hvor flink man er til å drapere foldene.
Fra de tidligste tider besto både manns og kvinnedrakten av et firkantet teppe (Himation) som ble brukt til å sove i om natten, og om dagen hengt rundt kroppen, og festet med en spenne over den ene skulderen.
Etterhvert gikk mennene over til å bruke en Chlaina, som var noe kortere (til knærne), mens kvinnene brukte en Peplos, som var fotsid. På Peplos'en ble stoffet sydd sammen til et rør, og drapert som vist på tegningen, samt festet med to spenner.



Chlaina ca. år 600 før vår tidsregning: Dorisk Peplos ca 500 før vår tidsregning:






I tillegg brukte ofte (etter ca. 600 før vår tidsregning) en lang kjole, den ionoiske Chiton, som ble festet med to spenner ved skuldrene, samt belte i livet:








Romerske Toga'er:

Den frie Romerske borger gikk i Toga. Det gjorde han gjennom nesten 1000 år.
Toga'en er ikke et firkantet tøystykke, men kunne ha flere former.
Til venstre er det vist eksempler på dette:

Opprinnelig var den av ufarget ull. Keiseren og embetsmenn hadde purpurfargete kanter. Og høytstående embetsmenn hadde purpur toga'er med gull broderier på kantene
Det fantes også svarte Toga'er til sørgebruk.



Surring av Toga:
Arabisk Haiki:

Nordafrikansk Haiki:





Somalisk Haiki:



Indiske drakter

Sari
Ca 1m bredt og 5-8 m langt klede.
4 forskjellige eksempler på Sari viklinger:




Vikling av Nr. 2:




Vikling av Nr. 3:




Den Indiske Dhoti:




Bysants År 1000, palliets drapering:



Alt matrialet her er å betrakte som forfatteren(es) eiendom, og beskyttet av lov av 12.mai 1961 nr.2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (opphavsrettsloven)

Skattk@mmeret - Ansvarlig redaktør Tommy Finsen