Norges offisielle laiv-portal laiv.org


  vh.gif (121 bytes)Nyheterhh.gif (123 bytes)
Laiv.org
Forsiden .
Tjenester .
Status/logg .
Statistikk .
Hva skjer?
Nyheter .
Kalender .
Forum .
Skravla/IRC .
E-post-lister .
Lenker
Inn- og utland .
Medlemmer .
Grupper i Norge .
Arkiver
Skattk@mmeret .
Komp., artikler mm.
Gravplassen .
Bilder fra laiver mm.

Laiv-arkiv .
Laiver, arrangører mm.

Annet

Hva er laiv? .

Kikker

Ansvarlig redaktør:
Tommy Finsen

 

Med laiv på hjernen
12.11.1999 20:48 - Av: Tommy Finsen

Første av tre artikler fra Drama 3/99 (Nordisk dramapedagogisk tidsskrift).

Som lovet tidligere skulle jeg forsøke å få gjengitt artiklene fra siste nummer av Drama (nr. 3/99) som har laiving som tema. I dag kom den gledelige nyheten fra redaktør Marit Lund Bødtker, og at hun skal ta kontak med nødvendige forfattere for å la meg få legge ut de to siste artiklene.
Her følger altså den første artikkelen som er et intervju med undertegnende.
Med laiv på hjernen
Internettintervju med en ekte laiver
Av: Marit Lund Bødtker

Amaranth, Darkhill Mansion Hotell - 1926, Ultrapolis 2083, Haremet, I Leitets tegn. Dette er bare noen utvalgte navn på forskjellige laiver som er blitt arrangert. I Baghdad Express reiser deltakerne med Orient-ekspressen i tiden omkring århundreskiftet. Ingen ryggsekker og soveposer er lov å ha med, for ryddepikene på toget må jo ha noe å gjøre, og det finnes til og med gammeldagse tissepotter ombord. I virkeligheten er toget et av NSBs og laivturen går over tre dager, tur retur Grorud stasjon i oktober.

Utdrag fra et epostbrev til Stig Eriksson:
Har glemt å spise frokost i dag, har sittet en time på internett og levd meg inn i laiv, Baghdad Express blant annet. Har skrevet redaktøren av den største norske, tror jeg, webside. Han heter Tommy Finsen og jeg har fått tillatelse til å trykke informasjon fra sidene hans. Problemene med laiv er at det er vanskelig å finne gode bilder, fordi det ikke er lov å fotografere på laiv. Men nå har jeg likevel fått noen bilder, som er til offentlig bruk. Jeg lært en masse, laiv er en egen tredimensjonal verden, hva er det egentlig som driver dem? Det lurer jeg på. Finnes det noe vitenskapelig om laiv, sa hadde det kanskje vært fint å få med litt om det også. Skal lete enda litt mer.
Svar fra Stig samme dag:
Fint at du ble giret her. Jeg er enda grønnere enn du, men synes altså at vi er i ferd med å åpne en flik til noe vi som fagmiljø bør begynne å finne mer ut av. Bladet gir altså en start her! Jeg synes det ville vært interessant om vi kunne fått en kritisk gjennomgang av et laiv-spill sett med dramapedagogens øyne. Ellers er det jo et kjempespennende spørsmål du reiser: "Hva er det som driver dem"? Kanskje det samme som driver oss? Uansett er det et interessant tema for et intervju (...)
Gjennom webadressen Stig Eriksson ga meg i samme brev, fant jeg altså Tommy Finsen, og stilte ham noen konkrete spørsmål om laiv over internett.

Dramas redaktør: Jeg har sittet og lest og lest i dag, og er blitt en del klokere når det gjelder laiv. Baghdadekspressen hørtes festlig ut, men den er nok ikke for gamle damer, skjønner jeg.

Tommy: Ikke vær for sikker på det. Ta for all del kontakt med arrangørene før du avskriver arrangementet...

Red.:Tommy, jeg har et kjernespørsmål: Hva tror du er hovedgrunnen eller grunnene til at så mange unge mennesker tiltrekkes av laiv? Eller er det for omfattende spørsmål?

Tommy: Et ganske så omfattende spørsmål der du vil få forskjellige svar fra alle du spør. Moro, lærerikt, bygger personlighet og selvtillit, sunt sosialt miljø, utfordrende, tankevekkende.

Red.: Hva mener dere egentlig med Det 5. Samfunn, som det refereres til på websiden?

Tommy: Signe Aggerbeck fra Det kongelige danske institutt for fremtidsforskning, hadde et veldig interessant foredrag om "Det 5. samfunn".
De bygger på en velkjent modell og sier det slik:
1. Jeger- og samler-samfunnet
2. Føydalsamfunnet (Bonde-)samfunnet
3. Industrisamfunnet
4. Informasjonssamfunnet
5. Samfunn – Drømmesamfunnet (Dream Society)
I dette femte samfunnet er det de som kan fortellingens kunst som står i sentrum. I dagens samfunn er det de som har egenskaper til å håndtere data (som i uforedlet informasjon) som "beundres". I morgendagens samfunn er det de som kan få dette til å appellere til følelser som vil ta over. Det blir en industri der man lager og distribuerer drømmer. Her er et par utdrag fra hva de tror vil skje:

Tommy Finsen som pikkolo på et britisk overklassehotell i 1926(...)The technologies allowing global communication - the Internet, direct broadcast satellites, etc. - will be taken for granted, and much more value will be places on the content of that communication. For example, 500 television channels offering nothing but reruns of old shows will not be tolerated - people who can produce highly imaginative new programs will be in greater demand, as will innovative CD-ROM creators, musicians and composers, actors, artists, journalists, and other storytellers. (...)Just as information manipulation is a valued skill in so many occupations today, storytelling will be a key skill in a wide range of professions, from advertiser to teacher to business entrepreneur to politician, to religious leader - even to futurists. Each will be valued for his or herability to produce "dreams" for public consumption (...)
(...) As a result, new jobs will appear in the creation and distribution of feelings. For example, sensory designers will use colors, scents, and textures to create environments that stimulate certain emotions; "strategic dreamers" will help corporations understand the spiritual goals of potential customers, employees, and stockholders; idea-generation studio operators will offer relaxing places for people to daydream, either for pleasure or to solve troubling problems.

- Jeg føler naturlig nok at laiv passer vakkert inn i denne "visjonen", skriver Tommy videre. Og fortsetter:
- Det som kanskje gjør laiv til en enda kraftigere eksponent for det 5.samfunn, er at alle deltakerne er med og skaper/forteller historien. I tillegg til det de skaper sammen, har også hver enkelt sin egen versjon av hvordan denne historien utartet seg. Og den historien forteller de gjerne videre. Laiv er også spesielt i det at det ikke er en profesjon, bare en intens skaperglede og lyst til å fortelle og lære. Laiv er der regissør, produsent, skuespiller, scenearbeideren og publikum møtes på samme vilkår, for så kontinuerlig å blande og bytte roller... Alle bidrar etter egen lyst og evne, og mange vokser på det. Det perfekte drømmeteater om du spør meg.
Spørsmålet om hvorfor folk tiltrekkes av laiv, blir heller, "hvordan klarer de å la være?"

Red.:Vil gjerne kunne sitere deg på alt du sier. Driver du med laiv selv forresten?

Tommy Finsen som ridder under 700-års jubileet på Akershus FestningTommy: I 1989 laget og gjennomførte jeg og noen venner, den første kjente laiven i Norge. I november 1990 startet og ledet, Alexander Johannesen, Hans Jørgen Belseth og jeg, organisasjonen Ravn. Det er i dag den mest etablerte av organisasjonene, og den første som mottok offentlig støtte. Sommeren 1992 ble starten på en lengre pause fra laivmiljøet, noe jeg føler var veldig nyttig. Man får tid til å reflektere over hva man har gjort, satt det i sammenheng, og utvidet horisonten (som gjerne er litt begrenset når man står midt i det). Pausen varte frem til 1997, med kun noen ytterst sporadiske avbrudd. Da var tiden inne for å "ofre seg" for saken igjen, og ledervervet i Ravn fulgte. I dag er jeg skaper og "primus motor" bak webtjenesten Laiv.org (http://www.laiv.org).

Red.:Jeg har et par spørsmål til.

Tommy: Kom igjen.

Red.:Har du noe annet yrke enn webredaktør?
Tommy: Er nå egentlig ikke webredaktør av yrke. Det er mer en hobby på si. Jeg er Senior IT-konsulent og henger med en finger eller to i de fleste IT-relaterte fagfelter. Fungerer mere som et orakel og "besserwisser" (huff)

Red.: Hvor gammel er du?

T.: 29 år.

R.:Har du noe tips om et illustrasjonsbilde som kan brukes i forbindelse med det intervjuet med deg?

T.: Har lagt ved noen JPG bilder jeg har liggende (de er fra i år). 28.jpg er fra rollen min som pikkolo på et britisk overklassehotell i 1926. Resten av bildene er av meg som ridder under 700års jubileet på Akerhus Festning.

R: Et kritisk spørsmål jeg glemte, men som kanskje kan diskuteres: Med den sterke påvirkningskraften som laiv representerer i mange miljøer, hvilke etiske holdninger stilles til arrangørene av laiv?

T.: I den grad det finnes et slags etisk grunnprinsipp må det være at deltakerne må informeres, informeres og atter informeres slik at de skal vite nøyaktig hva de går til, hva de kan forvente og hva som forventes av dem. Historien som skal skapes, fungerer best om alle jobber i samme retning. Det er vanlig å ta med spillerne på råd/samtale i prosessen med å lage laiven. Da får spillerne et mer intimt forhold til både egen rolle og helheten. Sjansene for et vellykket arrangement øker drastisk når spillerne føler seg som "medeiere" i det endelige "produktet". Skal man ha en laiv der eksempelvis undertrykking er et tema, vil det nærmest være en "dødssynd" ikke å samtale med deltakerne om dette på forhånd. Jo mer følsomme temaer, eller sterke "effekter" man ønsker å benytte, desto viktigere er det å føle at man gjør det innenfor trygge rammer. Det er essensielt at alle føler denne tryggheten for at laiven skal fungere, og ingen skal lide noen overlast.
To "sikkerhetsventiler" har nærmest blitt en de facto standard. Om du roper KUTT! stoppes spillet, og alle i nærheten plikter å gå ut av rollene sine for å ta seg av situasjonen som har oppstått. - Ved en mer diskré BREMS! roer man spillet, men stopper det ikke. For eksempel i en situasjon der man blir skjelt ut (i rolle), men det skjer så overbevisende at man kanskje føler det gå innpå seg. Et diskret "brems" signaliserer da til utskjelleren at man føler seg utilpass med situasjonen, som da fører til at denne tar nødvendig hensyn. Men langt de fleste laivene er av en så harmløs karakter at slike sikkerhetsventiler nærmest blir pynt. Underholdningslaivene, der man primært er for ha det moro, slappe av, gjøre noe annet, er i et overveldende flertall.

R.:Finnes det noen slags etiske grunnprinsipper utover det enkle faktum at alkohol er forbudt?

T: Angående alkohol, er det på ingen måte noe generelt forbud. Men det store flertall er klart i mot bruk av alkohol på laiv. De aller fleste laiver har forbud mot alkohol. Laiver der man for eksempel drikker alkoholholdig rødvin og konjakk til maten, forekommer, om enn sjelden. Selv er jeg på generelt grunnlag motstander av alkohol på laiv. Man har et stort ansvar for seg selv og dem man spiller med/mot. Det er essensielt at man er 100 prosent "tilstede" og fokusert på det man gjør.

R.: Må arrangører av laiv avlegge noen slags erklæringer om innhold av arrangementene?

T.: "Må" er vel noe unøyaktig å si, men spillerne er ganske krevende m.t.p. å få vite nok til å spille rollen sin bra. Erfarne laivere er raskt ute for å påpeke svakheter i et arrangement. Det finnes vel i så måte en form for selvjustis i miljøet. En får høre det om man ikke gjør jobben sin.
En hver kan løpe ut i hagen med noen venner, slenge en badematte over skuldra, og "leke" supermann (laiv i sin enkleste form...). Nødvendigvis blir dette litt vanskelig å fange opp.

R.:Kan det tenkes at laiv kan misbrukes av spesielle ekstreme grupper, og har det skjedd noen steder?

T.: Det er vel en kjensgjerning at det meste kan misbrukes, men vi har heldigvis vært forskånet i laivmiljøet. Laiv er en uttrykksform der empati har stor betydning. I min erfaring er misbruk ofte nettopp et resultat av mangel på, eller en forskrudd form for, empati. Laivmiljøet tiltrekker seg mennesker med gode empatiske egenskaper, noe som igjen gir dårlig grobunn for ekstremister og misbrukere. Mange sentrale laivere er samfunnsengasjerte både innen politikk, arbeid mot rasisme, bistandsarbeid, osv. De vil neppe la forsøk på misbruk passere i stillhet.
Jeg håper du har fått svar på det du spurte om. Er det noe mer, får du bare spørre.

Red.:TAKK OG TAKK OG TAKK, jeg skal bruke uhemmet av det du sier, og jeg skjønner at du er en kapasitet som kan siteres med tyngde når det gjelder laiv. Dette ble jo faktisk et epostintervju, ved hjelp av denne vidunderlige oppfinnelsen som våre etterkommere tar som en like stor selvfølge som telefonen, der de oppholder seg i det femte samfunn, i et sted mellom drøm og virkelighet. Ha det godt, jeg føler med på sidene dine.

Flott! Vi (laivere) er alle amatører og/eller ignorante på det dramapedagogiske feltet, og ser stor nytte i å lære mer. I mange sammenhenger skulle vi ønske vi hadde dramapedagoger og psykologer til å "spille litt ball" med når vi lager laiv. Desverre er jo laiv pr. i dag 100% styrt av frivillig arbeid, og man har dermed ikke mulighet til å betale proffer for å hjelpe til. Men fagbredden i miljøet har nå blitt ganske bredt med tiden.

Marit Lund Bødtker
er redaktør for tidsskriftet Drama


Det første av de to bildene er hentet fra http://www.laiv.org/Laiver/Darkhill. Det andre er tatt av Emil Reber. Bildene er begge brukt i den originale artikkelen.

Aktuelle lenker
[E-post] Marit Lund Bødtker
[Laiv] Amarant I: NataN (24.09.1999)
[Laiv] Darkhill Mansion Hotel: 1. spill (28.03.1999)
[Laiv] Darkhill Mansion Hotel: 2. spill (01.04.1999)
[Laiv] Ultrapolis 2083 (20.06.1999)
[Laiv] Haremet (28.07.1999)
[Laiv] I Leitets Tegn (07.05.1999)
[Laiv] Baghdad Express (15.10.1999)
[Gruppe] Laiv.org
[Gruppe] Ravn
Diskuter på Laiv.org - Forum

Siste 5 nyheter

Tilbake til nyhetsoversikten