Norges mest komplette liste over laiver!

Tittel:
Blodnatten
Arr. type:
Laiv
Status
Ukjent
Alias:
"One-liner":
Fylke:
Rogaland
Sted:
Haugalandet, Haugesund
Ønsket ant. delt:
Faktisk ant. delt:
Dato/tid for start:
27.4.2012
Dato/tid for slutt:
29.4.2012
Varighet:
Påmeldingsfrist:
09.03.2012
Betalingsfrist:
09.03.2012
Aldersgrense:
Arrangører:
Lars Andrè Askeland
E-post:
Hjemmeside:
https://www.facebook.com/events/317495664941574/
Org./For./Gruppe:
Levende Middelalder
Kommentar:

Levende Middelalder har den utrolige glede av endelig kunne presentere Lars Andrè Askeland`s mye omtalte og vel bearbeidede prosjekt: Blodnatten
Lars har brukt uendelig mye tid og krefter, å dette er definitift en laiv alle kan se frem til. Stemmning og karakterbyggning er et av de bedre konseptene vi muligens har fått til i Haugesunds Laiv Historie!. Arrangørene med Lars i spissen ber derfor ydmykt om at spillere ikke avslører, snakker om eller omtaler rollene, plottene, grupperingene, eller noe som helst forutfor laiven. Dette kun for dere som spiller sin skyld! På forhånd takk for forståelsen.

Alle rollespørsmål tas direkte med Lars Andre for godkjenning evt. endring.
Det vil bli opplyst om evt. konto for innbetaling senere. Kontant betaling er ok, men da på møte og senest 14 dager før laiven starter. Vi vektlegger stor kostyme nøyaktighet uten at det skal koste skjorta og vi vil derfor finne roller til lommeboka og evne.

Se listene under, send Lars Andre gjerne en melding med 3 valg. Der førstevalg står først vi kan ikke garantere at du vil få rollen du absolutt vil ha, men husk! Alle roller på denne laiven er like viktige! Du kan og melde deg på uten noen rolleønske, da vil spilleder i felleskap med deg finne noe som passer.

Husk påmelding er bindende, og refusjon kan desverre ikke gies. Fordi:
Det skal kjølpes inn effekter,
logistikk og leie av diverse lokaler med matservering en gang daglig!

Pris early birds før 1. febrar 200 lm medlemmer 250 ikke medlemmer.
tilreisende med mer enn 100 kroner i reiseutgifter samme pris som medlemmer.

Etter 1 ferbuar stiger laiven med 50 for alle! ikke for å være vanskelige, men for å sikkre oss at det ønskede antallet faktisk kommer!

Siste frist for å garantere plass på arrangementer er: 9 MARS 2012

(PS. Vi er bare strenge i krav om kostyme og utgifter for at folk skal møte opp, å at effekter/stemmning skal være perfekt. Dette er en lenge gjennomtenkt laiv som endelig blir satt i spill og denne skal bli like krevende som gøy! Så seriøst som en laiv kan bli.)

Så over til Introskrivet:


BLODNATTEN! (print gjerne ut for gjennomlesning)

Starten av en Vampyr

I begynnelsen 2600år BC, levde en konge med navn Gilgamesh.
Gilgamesh hadde en sønn med navn Urlugal, og bedde til guden Ninlil (Gudinnen av vind).
Han var en stor konge som beskyttet landet og byen sin med all sin makt.
En stor vegg ble bygd av han, så han kunne beskytte folket fra de farer som lusket utenfor.
Det ble sakt at Gilgamesh var halvt menneske halvt gud.
De mente han hadde overmennesklig kraft og var til og med kanskje udødlig.
Men hva de ikke viste var at hans kraft kom fra å mette seg på blod.
Best av alt menneskeblod..

Folket ante aldri hva som foregikk når mennesker forsvant. De mente det var best å adlyde å se vekk.
Gilgamesh og Urugal levde et langt liv og førte blodslinjen i mange generasjoner.
Til en dag Urugal snudde ryggen til Gilgamesh å lagde en pakt med Nergal. (Guden av død)
Urugal lovde Nergal at han ville bli hans evige tjener i underriket, om hans død skulle komme.
Men bare hvis Nergal dro Gilgamesh ned til underriket, og holdt han der som slave i evigheten.
Også at Urugal ville få evig makt over alle i hans blodslinje. Konge av de udødlige!
Nergal aksepterte...Men Nergal viste at Urugal kunne ikke dø.
Så før han dro gjor han Urugal og hans blodslinje svakere.
-De ville ikke tåle sollyset for det representerte godt.
-De ville også ikke tåle sølv. For det var tegn på grådighet.
-Og han gjor de dødlige i hjertet og om hodet ville falle av.
For hjertet var kjærlighet, og hodet visdom noe Nergal mente Urugal ikke hadde stort av.

Etter hvert som årene gikk ble folket mer utviklet og politiske grupper kom i spill.
En gruppe kalt Mitra hadde begynt å merke seg disse forsvinningene.
Urugal med sinne sønner og døtre hadde blitt lei av all gjemselet og blitt latere.
Litt etter litt dukket det lik opp med bitemerker i halsen og nesten tømt for blod.
Mitrakrigerene fant disse likene og begynte utforskning.
Mange år senere oppdaget de sannheten om Urugal og hans familie.
En lang jakt begynte i skjul på å utrydde disse beistene folket etter hvert kalte Vampyrer.
Samt og si døde de fleste som jaktet etter dem. Men noen få klarte å finne måter og drepe et par vampyrer.
Urugal flyktet fra alt og ble fort glemt. De andre vampyrene ble igjen og kjempet.
Men ble overmannet til slutt, og så utryddet.
Bortsett fra en! Dracol..

Dracol var en stolt og stor herre. Hans krefter var vel utviklet i forhold til de andre.
Han overlevde og klarte og rømme vekk opp i fjellene.
Der bodde det en liten landsby som var konstant plaget av ville dyr i skogkanten.
Da Dracol kom stoppet dyrene angrepene og Dracol ble sett på som en helt.
De mente han hadde dyriske evner som gjor de andre dyrene redde.
De gidde han alle deres rikdommer og valg av kvinner.
Han møtte en kvinne med navn Elizabeth og ble fasinert av hennes skjønnhet.
Dracol gjor henne til hans brud og gjor henne om til en av dem. En vampyr uten like.
Sammen fikk de mange barn som ville få verden til og skjelve.
En ordre av vampyrer ble så formet og hadde regler som:
-Deres ekistens skulle aldri bli vist.
-En skal aldri jakte alene.
-Ikke være grådig.
-Aldri gå i dagslys.
-Altid dekke sine spor og ta nesten hver eneste dråpe av blod i menneskene.
Så de var døde og ikke en vampyr. Men aldri ta siste dråpen blod! For det ville føre til døden av en vampyr.

Suksessen var på deres side i å holde seg skjult.
Men få sønner og døtre ble rastløse og ville ha mer makt! Noen rømte vekk.
Andre ble bannlyst for å ha gjort mennesker om til vampyrer.
Årene gikk og ordren holdt seg stram.
Etter hvert aksepterte de halv-vampyrer (mennesker gjort om til vampyrer) som slaver for de blodsfødte.
Og nye talenter ble utviklet. Som å gjøre mennesker om til levende udøde. Men ikke som en vampyr.
Dracol som var sønn av Urugal utviklet sin egen evne. Han kunne gå i dagslys!

De utstøtte og rømte sønnene og døtrene av Dracol spredde seg rundt i verden og gjor som de ville.
De gidde mennesker valget til og bli som dem. Udødlige og majestetiske.
Mange fulgte denne veien av grådighet, og mange en gang mennesker ble vandrene vampyrer.
Flere klaner ble laget. Familier sammen i evighet.
Men evighet ville ikke vare lenge. Mitrakrigerene hadde ikke glemt slaget mot Urugal.
Vampyrene hadde ikke blitt glemt!


De politiske parter

Etter slaget av Urugal var de noen få overlevende av Mitra som hadde viten om vampyrene, deres svakheter og deres vaner.
Alt ble skrevet ned i en bok og gjemt vekk så ingen skulle få vite om deres eksistens.
Senere dager ble alle gjenlevende av Mitra drept eller døde av sykdom.
Det var hvertfall det alle trodde.
Mange år senere fant en ung doktor med navn Abraham Van Helsing boken om vampyrene.
Og syntes at dette måtte være en idiotisk fantasi historie.
Helt til en dag da hans kone og barn ble drept av en vampyr.
Han så aldri vampyren men merket seg bittet i halsen på likene av hans familie.
Han tenkte tilbake på hva han hadde lest i boken.
Han var nå en troende.
Helsing begynte å trene seg i kamp ut fra boken, og rekrutrerte andre til og hjelpe ham i utvikling av våpen og slossmetoder.
Sammen med et par følgesvenner gikk han ut i verden og jaktet etter disse vampyrene.
Hevnen skulle bli gitt til de ansvarlige.
Hans evige hat mot vampyrer hadde begynt.

Noen år senere hadde han blitt ekspert på vampyrjakt.
Men han hadde enda ikke funnet ut hvem den ansvarlige var for hans kones og sønns mord.
Han ville aldri vile til den rette var tatt og drept med hans hånd.
Han hadde komt på mange spor, men aldri ledet de veien han håpet.
Til tross for hans evige jakt på hevn var han en nobel å god man.
Han hørte ofte landsbyer som var plaget av rare dødsfall.
Så han reiste dit for å hjelpe og kanskje finne svar.

En dag kom han over en by i Tyskland som var plaget av dødsfall hvor likene var revet i filler å tygd på.
Dette var noe Helsing aldri hadde sett i hele sin karriere som jeger.
Han udersøkte byen og om litt merket en av hans følgesvenner at en av beboerene kalt Peter altid forsvant om natten.
Helsing fulgte etter Peter kvelden etter, og fikk en sjokk av det han så.
I månelyset midt i skogen stod Peter med et par andre og hylte mot månen.
Litt etter så han menneskene som stod der bli om til ulver. Men ingen vanlige ulver.
Disse var ulver som kunne stå på to ben. Helsing ante ikke hva han skulle gjøre.
Så han løp tilbake til byen med sine følgesvenner og bedde byen låse seg inne for natten.

Dagen etterpå så han en av de som stod i skogen med Peter tuslende rundt i byen som menneske.
Han spurte mannen om han kunne hjelpe ham med noe i møllen rett utenfor byen.
Mannen svarte at han gjerne ville hjelpe. Da de kom til møllen dro Helsing han inn og slo han oppimot veggen.
Han spurte hva han var å at han hadde sett ham i skogen.
Mannen bare ledde med et ondt blikk i øyet og sa. "Vi er de udødlige. Ditt tåplige mot vil koste deg livet!".
Mannen angrep Helsing og ble lett overmannet. Helsing knuste han i bakken og bindte han opp.
Dro han ut i skogen og ventet på mørket sammen med følgesvennene. De ville se hvordan disse ulvene kunne dø.

Dag ble til natt og mannen ristet i sinne, hår begynte å dekke kroppen hans.
Tenner ble større, klør skarpe og kroppen vokste.
Helsing tok en sølvstake og stakk det i ryggen hans.
Ulvemannen hylte og rett etter stakk Helsing en vanlig trestake i hjertet for og så kutte av ham hodet.
Ulvemanen var død.

Helsing vendte tilbake til byen og konfrotrerte Peter.
Peter viste seg og være faren til alle udyrene og hadde større makt en alle de andre.
Han kunne bli ulv i dagslys.
Han transformerte seg selv og flyktet fra Helsings grep.
Helsing forfulgte ham, men klarte aldri å holde følge...


Varulvene

Lenge før Helsing kom til Peter sin by, var Peter en venlig borger.
Peter var en smed som hadde en kone Margareth, og en sønn med navn Aron.
De eide et hus litt i utkanten av byen.
Som smed lagde Peter alt slags mulig.
Han hadde en hobby sammen med sin sønn, hvor de fektet med sverd han hadde smidd.
Margareth var aldri særlig glad i hobbyen deres.
Som en hver hustru og mor var hun redd for at de kunne bli skadd.
Litt før Margareth`s bursdag, hadde Peter pønsket ut at han ville gi henne en spesiell gave.
Han skulle kjøpe kjolen hun hadde ønsket så lenge, fra nabobyen en dagstur unna.
Peter fortalte de begge at han skulle ut og hente forsyninger til smia.
Dagen etter var han klar å på vei ut dørene.
Han bestemte seg for og ta skogsruten, siden den ville ta kortere tid.

Etter å ha trasket langt i skogen bestemte han seg for å ta en pause.
Han satt seg ned med et gammelt eiketre, og litt etter litt lukket øynene seg.
Flere timer etterpå våknet Peter i fortvilelse over at det hadde blitt natt.
Han begynte med en gang å vandre langs stien til nabobyen.
Raslelyder begynte å uroe Peter mens han gikk forbi et kratt.
Plutselig hørte han knurring fra buskene. Han begynte å løpe så fort han kunne.
Men forjeves. Hva en det var som knurret i de buskene hadde tatt ham igjen.
Alt ble svart.
Mornigen etter våknet Peter med blader i munnen liggendes på bakken.
Han reiste seg opp og merket et bitt i armen. Det var gule kanter rundt bittet.
Men mens han stirret på bittet forsvant det. Armen var hel som ny, og han følte seg i topp form.
Han tenkte dette måtte være hallusinasjoner siden han ikke hadde spist på lenge, og hadde bare besvimt av stress.

Han vandret til byen og kjøpte kjolen, og gikk samme vei hjem igjen.
Da han hadde gått lenge i skogen, og merket at det begynte å mørkne.
Følte han seg helt i hundre. Nesten som han hadde 100 mens styrke.
Han fikk en lyst til og løpe, og når han satt i gang, sprang han utrolig kjapt.
Mens han løp begynte han og høre lyder fra skogen.
Nesten som om trerne snakket til ham.
Bare en time senere var han hjemme.
Peter hoppet inn døren og kysset kona. Han fortalte hvor fantastisk han følte seg.
Rett etter ga han kjolen, og Margareth ble overvelmet. Hun kokte opp en fatastisk kjøttsuppe.
Og hele familien koste seg.

Kveld ble til natt.
De gikk til sengs for og sove, da Peter fikk en underlig følelse i kroppen.
Han falt på knerne midt i stuen med fortvilelse av både sønn og kone.
Skrikene som følgte rett etter var skjærende i hele kroppen.
Kona fikk panikk og løp ut døren med Aron. Men før de fikk grep i håndtaket, hopte Peter på de.
De siste de så var et hårete fryktlig beist me digre tenner og klør.

Dagen etter reiste Peter med kone og barn inn til byen.
Etter natten hadde hele familien blitt forvandlet til beist.
Peter hadde blitt fortalt alt om hva de var fra skogens viskring.
De ville bare skifte form på nattetid. På dagtid ville de være som før.
Peter gikk på jobb, og Aron på skolen. De oppførte seg som alt var normalt.
Måneder gikk forbi å flere av vennene deres hadde nå blitt som dem.
De var som en jaktflokk om natten med Peter som leder.
De andre i byen merket forsvinninger av mange beboere.
Ord ble sendt ut om disse forstyrrelsene, og det var her Peter for første gang møtte Helsing!


Pakten

Etter Helsings første møte med Peter, hadde han forfulgt de spor han fant.
Helsing møtte på mange bebore av forskjellige byer, som fortalte om hendelser de hadde opplevd.
Mange passet beskrivingen av Peter og hans flokk. Men noen virket mer som en vampyr sin gjørelse.
Mistanken var rett.
Etter Peter flyktet fra Helsing, hadde han og flokken reist gjennom mange byer.
De også hadde blitt forundret, over hva som hadde plaget byen borsett fra dem.
Peter snek seg rundt byen en natt, han oppdaget en mann som stod bøyd over en kvinne og bet henne i nakken.
Mannen merket seg Peter og freste mot han med blodrøde øyner. Peter løpte mot han i angrep.
Men mannen spurtet langs veien nord.
Peter hylte mot himmelen og flokken hans kom løpene til ham.
Sammen løpte de i all hast etter denne mystiske mannen.

De tok ham igjen da de kom til en bro, som var så høyt oppe de ikke kunne se bunnen.
Men på andre siden av broen stod han ikke alene, en hel flokk av mennesker stod der med ham.
Peter stoppet opp og gikk sakte alene mot dem.
Han ble forundret hvorfor de bare stod der og kikte med store smil.
Øynene deres lyste ondt i natten.
Peter stod nå på midten av broen alene.
En fra den andre siden bevegde seg framover mot Peter.
Peter ropte mot ham, "Hva er dere?!".
En djevelsk latter kom fra den saktegånde mørke skikkelsen.
"Vet du ikke hvem jeg er, når vi vet så mye om dere?".
"Hva vet vel du om oss!", ropte Peter fornærmet.
"Åh, jeg vet da mye Peter, takket være min kjøre sønn du så ivrig løpte etter".
"Hvorfor stoppet du oss ikke da? Hvis du vet hva vi kan gjøre med din såkalte sønn!"
Peter ble mer og mer hisset opp av dette tålige vesnet.
"Rolig nå Peter. Min sønn kan ta vare på seg selv.
Men det ser ut til at dere trenger hjelp? Eller tar jeg kanskje feil..", fliret skikkelsen.
"Hva er du?", spurte Peter i fortvilelse over at skikkelsen ikke var en smule redd.
"Vi er en gave fra gud! Men folket liker vist og kalle oss vampyrer..Pff..
VI er de udøde, VI er frykt, VI er menneskets herrer!", brølte vampyren i entusiasme.
"Mitt navn er Dracol. Herre av den gamle ordren av vampyrer! Og jeg tilber deg hjelp i en felles plage."
"Hvilken felles plage snakker du om?", spurte Peter forundret.
"Helsing!", visket Dracol Peter i øret.

Dracol forklarte de alle om hvordan Helsing, hadde jaktet og slaket mange av hans barn.
Han forklarte også at han viste om Peters møte med Helsing. Og han også ville nå bli jaktet.
Så Dracol foreslo en pakt om og vente på Helsing med broen, å slakte ham og hans venner når de kom!
Det var bare en ting de ikke hadde forutsett. En gjetergutt lå oppe på bakketoppen ved siden av broen og hørte alt.
Han løp ned til byen og sendte bud etter Helsing. I brevet forklarte han planen de hadde for ham, og at de måtte være forbredt.

3 dager senere kom Helsing til byen og møtte gutten som sendte brevet.
Gutten forklarte ivrig alt sammen om hvor mange de var og hvor de var.
Han spurte så om han kunne også bli med.
Som gjetergutt hadde han fektet mye i luften med pinne, og hadde drømt om å bli en helt.
Helsing flirte av gutten og sa han burde heller holde seg i byen.

Samme natt reiste Helsing og følget opp til broen.

Fortsettelse følger.....



Blodnatten Roller:

Ønsket antall minst 50stk.(men her er det bra med flest mulig)


Vampyr - "Gamle Ordren" siden:
Dracol
Elizabeth
Kerian/Kathrine
Marcus/Lilly
Halv vampyrer
Ghouls
Menneske slave

Vampyr - "Anaraki" siden:
Armari
Halv vampyr/Armaris kone/partner
Ghoul

Varulv siden:
Peter
Aron
Mela
Halv varulver
Dryads
Varulv tilbedere

Helsing med følgesvenner:
Helsing
Oppfinner
Leiemorder
"Læregutt/jente av Helsing"

Mitra Ordren:
Kaptein
Sersjant
Kriger-Prest
Smed
Krigere

Menneske siden:
Tilsynsmann
Prest
Smed
Smedsønn
Bønder

[Meld rettelse]


Det Store Laivarkivet - Ansvarlig redaktør Tommy Finsen