Norges mest komplette liste over laiver!

Tittel:
Tilbake til den Ytterste Utpost
Arr. type:
Laiv
Status
Avholdt
Alias:
Utposten 2
"One-liner":
Fylke:
Telemark
Sted:
Skifjell
Ønsket ant. delt:
35
Faktisk ant. delt:
30
Dato/tid for start:
28.6.2008
Dato/tid for slutt:
1.7.2008
Varighet:
En helg
Påmeldingsfrist:
01.03.2008
Betalingsfrist:
01.05.2008
Aldersgrense:
18 (16 med underskrift fra foreldre)
Arrangører:
Ronny Riis Thorstensen, Marius Riis Thorstensen
E-post:
post@sortridderne.com
Hjemmeside:
http://www.sortridderne.com
Org./For./Gruppe:
Sortridderne
Kommentar:

Laiven er snart full, men vi søker 5-7 roller for å spille røverbande. Andre roller kan også ønskes velkommen, så bare ta kontakt.

Utspilles i Varghs verden, ca 6 måneder etter Vargh 5. Som i 2006, så er dette i Sortriddernes regi(altså uten annen tilknytning til Vargh), og vil foregår med hovedsakelig sortridderroller.

Etter en rekke uforklarlige og ufyselige hendelser hjemme i Riket, så har Yppersteprest Alfavon Løvehjerte besluttet å sende en delegasjon tilbake til Utposten i Tåkedalen, som ble nedlagt for halvannet år siden. Ting blir bare værre og værre, og den ondskapen som nå sprer seg må stoppes. Svaret ligger i Den Ytterste Utpost, og det haster...

Tordenen rullet over hele Umborg den natten. Det kunne virke som om de voldsomme brakene skulle rive ned selv de solide murbygningene i gaten jeg stormet gjennom, på vei til nærmeste vertshus hvor jeg kunne få meg noe varmt i kroppen. Når jeg nå tenker tilbake på det hele, kan jeg sverge på at skyggene rundt meg beveget seg, og at jeg ikke var alene på en natt som ingen andre med forstanden i behold ville gått ut i. Men noe rart var det, trass midt på sommeren og den fuktige varmen det hadde vært hele den sommeren, så gikk jeg i min tykkeste kappe den natten, og kulden klarte allikevel å få kroppen min til å skjelve, som om den kom inne fra min egen sjel. Like før jeg rundet hjørnet til gaten som skulle lede meg hundre meter videre og inn i den gode peisvarmen til vertshuset Ambolten, så hørte jeg det som fortsatt hjemsøker meg i mine drømmer. Et skrik så kaldt at jeg skulle tro hjertet mitt frøs på flekken. Ikke langt unna, bare noen titalls meter ned en annen liten gate. Skriket fortsatte i samme grusomme tonelaget, fortsatte og fortsatte og jeg trodde aldri det skulle ta slutt. Trass en skrekk jeg knapt kunne rå over, følte jeg min forpliktelse som kriger til å hjelpe hvem enn som var i en slik forferdelig fare, og jeg satte mot lyden. Bena mine lystret ikke slik jeg ville, og skrittene mine gikk nølende nedover den lille gaten. Idet jeg rundet det siste hjørnet, stoppet skriket, og dets ekko svant gjennom gatene. Der borte i mørket kunne jeg skimte en stor skikkelse. Han så ut til å sitte på knærne, lent over noe jeg ikke kunne se fra den avstanden. Jeg ropte noe, husker ikke helt hva, men skikkelsen reagerte ikke i det hele tatt. Nølende gikk jeg nærmere, og jeg var sikker på at jeg hørte en svak hulking under lyden av det forferdelige uværet. Skikkelsen reiste seg stille opp, og snudde seg mot meg. Svarte og livløse øyne så på meg, forbi meg, og enset knapt mitt nærvær. Hans hender og klær var fulle av blod. Det var noe kjent med han, men jeg var for skrekkslagen til at hjernen min kunne koble ansiktet hans til et minne. Jeg så forbi ham, og oppdaget at skikkelsen på gulvet hadde vakre klær på seg, og langt fagert hår som nå klistret i blodet seg til et ungt pikeansikt. Idet sverdet gled ut av sliren min, slo lynet ned like i nærheten, og det øredøvende braket kastet meg til bakken. Det tok noen sekunder før jeg fikk summet meg, og da jeg så opp, stod han over meg. Idet jeg tok til sverdet igjen, lyste det siste fjerne lynet opp gaten, og jeg så nå tårevåte blå øyne i det harde ansiktet. Han så på meg nå, rett inn i meg, inn i min sjel, og jeg kjente igjen min beste venn, Eldagar Edelhånd. ?Hva har jeg gjort? hvisket han, og han falt til bakken mens regnet øste ned over ham, og blodet og vannet blandet seg i blodrøde dammer i brosteinen rundt ham.

[Meld rettelse]


Det Store Laivarkivet - Ansvarlig redaktør Tommy Finsen