Norges mest komplette liste over laiver!

Tittel:
Ulvehyl III
Arr. type:
Laiv
Status
Avholdt
Alias:
Sommeren etter
"One-liner":
Fylke:
Akershus
Sted:
Rolandsjøen
Ønsket ant. delt:
40
Faktisk ant. delt:
Dato/tid for start:
22.9.2008
Dato/tid for slutt:
28.9.2008
Varighet:
5 dager
Påmeldingsfrist:
30.05.2008
Betalingsfrist:
30.06.2008
Aldersgrense:
16
Arrangører:
Karita Kristiansen, Eirik Støylen, Torgeir Johansen, Geir Pettersen
E-post:
lorien@laiv.org, halkatla.svartskogen@gmail.com
Hjemmeside:
http://lorien.laiv.org
Org./For./Gruppe:
Lorien
Kommentar:

I en dal ved Hamartraktene ligger en gård. En folketom gård. Forlatte hus. Forlengst forfalne husmanssplasser. Gjengrodde åkre. Dyrebinger tomme, dyra for lengst solgt eller rømt til skogs. En nedbrent ruin, der de sier barneskritt ennå kan høres måneklare netter... og gjenklangen av skrik om hjelp lyder når månen går i skjul.

Dette er Skogsrudgården. En gang den største, den rikeste, av dalens gårder, og nå i fem år, et vondt minne dalefolket ikke vil snakke om, et gudsforlatt minne om andre makter enn den gode kristne bøyer kne til i dagens lys. Kun i en eneste husmannsplass, skjermet fra den gamle gården og omgjort til gjestgiveri for de stakkars sjeler som ikke når over dalen før mørket kommer på, stenger de ennå mørket ute og jager vissheten om de glemte, tomme husene bort med sang og drikke... og om det noen ganger er noe desperat over feiringen, om lemmene lukkes til om natten, og om stjålne blikk sendes mellom glade sanger mot døra ingen noengang har våget henge stål over... vel, så vil det så likevel aldri innrømmes.

Slik har det vært i fem år, og slik skulle det blitt, til alle minner om Skogsrudgården og det som skjedde der er glemt og borte, av mennesker, av landet, av skogene.
Men nå... men nå skues igjen mennesker på skogsrudgarden. Husene er stelt i stand, åkrene playd på ny, innhegningene satt som før og nye dyr til å fylle dem. Gården tar imot dem med åpne armer. En dyr pris er betalt, betalt i blod og tårer. Gården er deres.

Men ennå skuer lysende øyne lengselsfullt fra tjernet. Ennå er det ører i skogen som hører gardafolkets hviskede håp og drømmer. Ennå ler noen dypt i de mørke åsene når dagen dør flammende i blodrød solnedgang.

Der er det Herrens år 1651. Intet annet her er Herrens.

Kom til Skogsrudgården. Kom og hør

[Meld rettelse]


Det Store Laivarkivet - Ansvarlig redaktør Tommy Finsen